Høsten 2018 startet vi begge på lærerstudiet ved Campus Hamar, uten å ane at det skulle bli starten på noe langt større enn en utdanning. Gjennom felles venner fant vi veien inn i den samme vennegjengen, og ble etter hvert godt kjent – men det var først høsten 2019 at noe begynte å utvikle seg mellom oss. I løpet av høsten vokste et vennskap seg dypere, og i desember – bare noen måneder før verden stengte ned – tok forholdet vårt en ny retning. Det som hadde vært uformelt og vennlig, ble plutselig noe mer – trygt, nært og fint. De første månedene som kjærester ble alt annet enn vanlige. Da landet stengte ned våren 2020, pakket vi sammen livene våre i Hamar og flyttet hjem til Andreas’ foreldre i Hønefoss. Det skulle egentlig bare være noen uker, mens undervisningen gikk digitalt. Men ukene ble til måneder, og etter hvert som skolene åpnet gradvis igjen, fikk vi begge jobb som lærervikarer ved Røyse skole. Våren ble fylt med digitale forelesninger og undervisning, kombinert med hverdagsliv i et ganske annerledes kollektiv sammen med familien til Andrea. Forholdet ble satt på prøve – men det gjorde oss bare enda tryggere på hverandre. Vi fullførte mastergraden i grunnskolelærer 5.–10. våren 2023, og i dag bor vi på Benterudstranda. Hverdagene våre fylles fortsatt med skole og elever – nå som lærere på hver vår barneskole – og snart får vi dele enda et kapittel sammen: sommeren 2026 skal vi gifte oss, og vi gleder oss til å feire dagen med dere som har vært en del av reisen vår.

Halvveis inn i en etterlengtet ferietur til den greske øya Zakynthos, overrasket Vetle med det største spørsmålet av dem alle. Det var lørdag 28. juni, og dagen hadde vært fylt med en rundtur på øya med opplevelser som vinsmaking, bading i «the blue caves» og besøk på et lokalt såperverksted. Utflukten ble avsluttet på en restaurant der vi smakte på tradisjonelle gresk retter. Da vi kom tilbake på hotellet fikk vi dusjet og stelt oss før vi var på vei til det som skulle være en helt vanlig middag. Før middagen spaserte vi langs stranden – helt til vi plutselig ble møtt av en rød løper, pyntet med lys og blomster, som ventet på oss i solnedgangen. Der, med bølgene som bakteppe, gikk Vetle ned på kne – og svaret var selvfølgelig et rungende JA. Kvelden fortsatte med en nydelig fireretters middag, servert av vår egen servitør, med utsikt over havet og det som allerede hadde blitt et uforglemmelig øyeblikk.